Lom og Skjåk kommunar nyttar GROW-modellen som møtestruktur og refleksjonsverktøy i samarbeidet rundt barn, unge og familiar. Modellen inneheld eit eige felt for tilbakemeldingar frå barnet eller ungdommen og dei føresette, slik at opplevingar, behov og vurderingar blir innhenta og dokumenterte på ein systematisk måte.
Dette styrkjer brukarmedverknaden og bidreg til at tenestene blir utvikla i tett dialog med dei det gjeld. Gjennom aktiv involvering får barn, unge og føresette høve til å påverke eiga oppfølging og bidra til utvikling av gode tenester.
Systematisk bruk av tilbakemeldingar
Tilbakemeldingar frå barn, unge og føresette gir kommunane eit viktig kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling, kompetanseheving og forbetringsarbeid. Erfaringane deira kan bidra til å identifisere område som kan utviklast vidare, avdekkje behov for endra rutinar og styrkje forståinga av kva som blir opplevd som nyttig og verknadsfull oppfølging.
Tilbakemeldingane blir òg nytta som grunnlag for fagleg refleksjon, læring og vidareutvikling av samarbeidspraksis på tvers av tenester og fagområde. På denne måten bidreg GROW-modellen til ein meir lærande organisasjon og til utvikling av meir treffsikre, heilskaplege og brukarorienterte tenester.
Lom og Skjåk kommunar legg vekt på arbeidsmåtar som fremjar inkludering, medverknad og tidleg innsats i oppveksttenestene. Dette er viktige føresetnader for å skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Ressurs:
Inkluderande praksis i barnehage og skule (Statped)
GROW-modellen
Korleis bruke GROW-modellen i BTI-arbeidet
Lom og Skjåk kommunar nyttar GROW-modellen som struktur i møte og oppfølging innan BTI (Betre tverrfagleg innsats). Modellen bidreg til systematikk, brukarmedverknad og tydeleg framdrift i samarbeidet rundt barn, unge og familiar.
GROW-modellen kan nyttast både i samtalar med barn og føresette, i tverrfaglege møte, i oppfølging gjennom stafettlogg og i evaluering av tiltak.
G – Goal (mål)
Start med å avklare kva barnet, ungdommen og dei føresette ønskjer hjelp til, og kva som er målet med oppfølginga. Målet skal vere konkret, realistisk og forståeleg for alle involverte.
Så langt det er mogleg, skal målet utformast saman med barnet eller ungdommen og dei føresette. Dette sikrar medverknad og ei felles retning i arbeidet.
Døme på mål kan vere:
- auka skulenærvær
- betre trivsel
- mindre uro eller færre konfliktar
- betre samarbeid mellom heim og tenester
R – Reality (situasjonen i dag)
Utforsk korleis barnet, ungdommen og familien opplever situasjonen slik han er no. Her er det viktig å få fram både utfordringar, ressursar og kva som allereie er prøvd ut.
Tenestene bidreg med observasjonar og faglege vurderingar, samstundes som barnet og dei føresette sitt perspektiv skal tilleggjast stor vekt.
I BTI-arbeidet handlar dette mellom anna om å:
- identifisere kva som fungerer godt
- avdekkje eventuelle hindringar
- tydeleggjere behovet for samarbeid mellom tenester
- få oversikt over kven som gjer kva
O – Options (moglegheiter og tiltak)
Saman utforskar ein moglege løysingar, tiltak og støtteordningar som kan bidra til å nå målet. Det blir lagt vekt på å finne tiltak som opplevast som relevante og gjennomførbare for barnet og familien.
I BTI-arbeidet kan dette mellom anna innebere:
- tiltak i heimen, barnehagen eller skulen
- oppfølging frå helsesjukepleiar, PPT eller andre tenester
- tilrettelegging i læringsmiljøet
- styrking av nettverk og deltaking i fritidsaktivitetar
- vidare tilvising ved behov
Det er viktig at barnet eller ungdommen og dei føresette får kome med eigne forslag og vurderingar av kva som kan vere hjelpsamt.
W – Will / Way Forward (vegen vidare)
Til slutt blir det avtalt kva tiltak som skal gjennomførast, kven som har ansvar, og når oppfølginga skal evaluerast. Dette blir dokumentert i stafettloggen eller annan relevant dokumentasjon.
Det skal vere tydeleg:
- kva som skal gjerast
- kven som har ansvar
- når tiltaka skal følgjast opp
- korleis barnet og dei føresette skal involverast vidare
Det skal òg avtalast tidspunkt for evaluering, slik at tiltaka kan justerast ved behov.
På denne måten støttar GROW-modellen kontinuerleg læring, systematisk oppfølging og utvikling av heilskaplege tenester i BTI-arbeidet i Lom og Skjåk kommunar.